Ute regner det. Igjen. Det har regnet mer i norsk økonomi siste år enn på lenge. Det er kanskje først når økonomien svekker seg at den positive betydningen av investert kapital for alvor kommer frem i solglansen. Optimums kunder bidrar til at skyene kan forsvinne fortere enn de ellers ville ha gjort.

– De investeringene våre kunder gjør er med på å sikre videreutvikling og vekst i selskaper som helt klart er med på å skape arbeidsplasser, sier administrerende direktør Hans-Petter Angell i Optimum.

Siden oppstarten i 1991 har Optimum, som frittstående finansiell rådgiver, bygget opp en egenkapital under rådgivning på 5 milliarder kroner. Siden Angell inntok sjefsstolen i selskapet for fire år siden har han arbeidet mye med å tydeliggjøre og forsterke selskapets investeringsstrategi. Kvaliteten på leverandørsiden er styrket og kjennetegnes nå ved å være av den aller beste på markedet. Det er også lagt ned betydelige ressurser i kulturbygging og heving av kompetanse blant selskapets ansatte.

Lavt rentenivå
– Vi ser at interessen for å investere risikokapital har økt, og vi forventer at Optimum kommer til å øke egenkapital under rådgivning betydelig i årene som kommer.  Det skyldes dels at rentenivået er lavere enn noensinne, og det trekker investorer mot plasseringer som gir høyere avkastning, og dels at flere ser behovet for å spare til pensjon. Jeg tror også mange investorer føler at de bidrar med samfunnsnytte når de investerer i våre produkter som fond og såkornfond, sier Angell.

Norsk økonomi har hatt sterk medvind i en årrekke, godt hjulpet av betydelige investeringer i olje- og gassindustrien og en høy oljepris. Det har gitt økonomisk vekst, men også gjort Norge til et høykost- land og sendt eiendomsprisene til værs. Sistnevnte skyldes særlig at det norske skattesystemet har favorisert eiendomsinvesteringer fremfor andre investeringer, samt at boliglånsrenten har vært historisk lav de siste årene. Nå har vinden snudd. Investeringsveksten er svekket, oljeprisen har falt og kombinert med behov for skjerpet kostnadsfokus er arbeidsledigheten på vei opp. Det har skutt fart på appeller om at norsk økonomi trenger å omstille seg.

Fra passiv til aktiv kapital
– Jeg tror det er sunt for norsk økonomi at vi blir tvunget til å diversifisere oss bort fra én dominant sektor. Vi har mange bransjer som kan bygges ut og bli viktigere for landet, bare vi evner å vri kapitalflyten, sier Angell. Han trekker frem både sjømat, teknologi-, kunnskap- og forskning som aktuelle, fremtidsrettede næringer.

– Men skal Norge få til denne omstillingen må mer privat kapital settes i arbeid for å dekke kapitalbehovet til både nye og etablerte bedrifter. Det er jo i stor grad privat risikokapital - og i mindre grad offentlig kapital som står bak etableringen av morgendagens bedrifter, påpeker Angell.

Stor verdiskapning
I løpet av det siste tiåret har norsk finans- og kapitalnæring hatt en imponerende vekst, med en betydelig verdistigning for investorene – på tross av finanskrisen. Likevel har Norge et stykke vei å gå for å få til økt privat eierskap. Nordmenn synes mer motvillige til å plassere sine midler i investeringsfond enn for eksempel svenskene.

Eksempelvis plasserte norske husholdninger 76 milliarder kroner i bankinnskudd i 2014, og har nå litt over 1.000 milliarder kroner stående på konto i norske banker.

Selv om pågangen blant nordmenn inkludert Optimums kunder har økt for å tegne fondsandeler siste par år, er til sammenligning bare 169 milliarder kroner plassert i norske fond.

– Jeg skulle gjerne sett at flere sparte langsiktig i fond fremfor å plassere midlene i banken. Det kommer av at for en langsiktig privat sparer, er det store avkastningsgevinster å hente på og heller plassere pengene i fond fremfor på bankkonto, som i realiteten gir en negativ avkastning, sier Angell.

Vinn-vinn-situasjon?
– Sett også fra et samfunnsperspektiv burde absolutt flere midler vært plassert i fond. Tenk om for eksempel 200 av de 1.000 milliardene på sparekonto ble tilført norske forvaltere. Legger man historisk avkastning på aksjefond til grunn, ville det potensielt gi norske husholdninger nærmere 20 milliarder kroner i årlig verdiutvikling ved langsiktig sparehorisont. Samtidig ville det tilflytt norske virksomheter betydelige midler til verdiskapning, innovasjon og nye arbeidsplasser gjennom verdipapirfond som satte midlene i arbeid, sier Angell.

– Således er fondssparing både samfunnsmessig positivt og privatøkonomisk uhyre lønnsomt ved en lengre tidshorisont, sier Angell.

Populært såkornfond
I 2014 bidro Optimums kunder med 92 millioner kroner da det skulle hentes inn kapital til det nye såkornfondet Alliance Venture Spring AS. Samlet hentet fondet, som har store og kjente investorer som Telenor, Umoe og Kistefos på eiersiden, inn 250 millioner kroner fra private investorer, i tillegg til statens investering på 250 millioner kroner gjennom Innovasjon Norge.

– Vi opplevde meget stor interesse for dette fondet, og kunne nok ha tegnet for mere. For våre kunder er denne type investeringer langsiktige investeringer med relativt høy risiko, men samtidig med godt potensial for høy avkastning, sier Angell.

– Såkornfond av denne typen har fungert meget bra som instrument for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. En rekke av våre kunder er også selv grûndere som har følt på kroppen behovet for å ha risikovillige og kompetente eiere i ryggen, og de ser hvilken verdi denne type investeringer har for fellesskapet i samfunnet, fortsetter Angell.

Angell hilser derfor velkommen de to nye landsdekkende såkornfondene som regjeringen annonserte i forbindelse med revidert budsjett for 2015. De opprettes som et ledd for å få fart på norsk omstilling. De to såkornfondene forventes å ha tilsvarende attraktive modell som staten har benyttet tidligere, hvor staten bidrar med 50 prosent av kapitalen og private investorer med 50 prosent.

– Jeg synes det er utrolig positivt at staten i samarbeid med privat kapital stimulerer til at flere innovative norske bedrifter får tilført både vekstkapital og kompetanse i privat forretningsutvikling.  La det ikke være noen tvil om det. Samtidig synes jeg det er noe som skurrer med tanke på prioriteringene. Tenk hva kun noen prosenter - av nordmenns passive banksparing på 1.000 milliarder kunne ha bidratt med samfunnsøkonomisk i forhold til statens ambisjon om 0,6 milliarder til såkornfond? Dét ville vært noe, avslutter Angell.