Slik gjorde han OneCall til en vinner

Et av norgeshistoriens mest vellykkede mobilstunt var i realiteten et høyrisikoprosjekt fra OneCall-gründer Øistein Eriksen (63) – som et siste forsøk på å redde selskapet fra kollaps.

Siste lys er slukket i eneboligen i Asker. Ved siden av Øistein Eriksen ligger kona Norunn og sover. Det var her hun sa ja til å gå «all in», pantsette huset, fordi han hadde så stor tro på OneCall-idéen om å ta innersvingen på dyre mobilselskaper. Men nå, i nattens mørke, ser han ikke annet enn kollaps. Ansatte som må gå, hånlig latter for å ha gått så hardt i dørene, gjeld - og en kamp for å beholde hjemmet.

– Vi var sikre på å miste videre finansiering – og dermed muligheten til å betale leverandørene – om vi ikke gjorde noe. Vi bestemte oss for å satse absolutt alt på ett kort, som ett siste forsøk. Det var vinn eller forsvinn. De dagene og ukene var dramatiske. Vi tok en stor risiko, hadde null kontroll, det kunne gå alle veier, sier Eriksen om det ukjente dramaet i 2007.

Startet på kjøkkenbenken

Netcom fikk bygge telenett da telekom-monopolet åpnet i 1993. Ved juletider 1999 var det bare NetCom og Telenor som gav deg summetone i mobilen. Men i løpet av 2000 hadde godt over 10 aktører prøvd seg som leverandører av mobiltelefoni. Fire år senere hadde de 10 fått følge av 10 til. Gigantene Telenor og Netcom gjorde alt for å holde jyplingene som poppet opp på avstand. I 2004 prøvde Øistein Eriksen seg for andre gang, nå sammen med tidligere kollega Odd Arild Meling.

Datteren Kristine tok kundeservicen på kjøkkenbenken i Asker, it-arkitekten Meling lagde kundesystemet. Øistein kjente markedet etter mange år i bransjen, blant annet som markedssjef i Netcom, og skulle få selskapet til å fly.

«Billig og enkelt», formante han i media. 100 kunder ble til 1000. 1000 ble til 7000. Kjøkkenbenk ble byttet ut med kontorer. Fem ansatte kom til. Så stoppet det. Etter tre beinharde år tjente fortsatt ikke OneCall penger, og nå lå gründeren i senga hjemme i Asker med kniven på strupen.

– Hva gjorde dere?

– Vi lukket øynene og lanserte gratis mobilbruk til alle som holdt seg under 120 ringeminutter og 90 SMS.

VG svarte med «gratis mobiltelefoni» på hele forsiden. Hadde du mobiltelefon, var det umulig å gå glipp av stuntet. Bakgrunnen for risikoprosjektet, som skulle sjokkere og endre mobilbransjen, har gründeren holdt for seg selv. Men de lyktes.

100.000 kunder strømmet til OneCall på to måneder – og gjorde endelig selskapet flyvedyktig.

Reklamekjendis

OneCall fulgte opp med å sende Øistein inn i de tusen hjem. For like sikkert som at hanen galer, kommer Øistein to ganger i året på TV-reklame for å lansere OneCalls siste påfunn for å kapre nye kunder. Tall fra markedsanalysebyrået AC Nielsen viser at OneCall i 2015 brukte 104 millioner kroner på all TV-reklame med gründeren i hovedrollen. Ved siden av kommer andre reklamekanaler når OneCall tapetserer Norge med sitt budskap. Men tallenes tale er klar, dette fungerer.

– Hender det at du blir lei ditt eget ansikt?

– Jeg ser naturligvis ikke så mye på meg selv. Men det er noen som skriver at de ikke orker mer av meg og OneCall. Det tåler jeg. Vi treffer helt bevisst folket hardt når vi går på, og for de som absolutt ikke liker meg eller OneCall så skjønner jeg at det blir voldsomt. Det er ingen tvil om at det skaper reaksjoner hos folk, veldig mye positivt og en del negativt.

Det startet med at kommunikasjonsbyrået fikk øynene opp for gründeren selv i 2009. De oppfattet ham som selve inkarnasjonen av OneCall:
Folkelig, brennende opptatt av kunderelasjonene - og billig i drift. Han kunne vært naboen som har en beskjed i reklamepausen. Siden har OneCall vært Øistein Eriksen. Øistein Eriksen har vært OneCall.

– Er det en risiko knyttet til så sterk link mellom én mann og et selskap?

– Det er det sikkert. I mitt tilfelle har jeg blitt screenet så mange ganger, og er trygg på at det ikke er noen lik i skapet. Jeg er akkurat den personen som dere får servert på TV-reklamene. Ingen andre. Men jeg tenker på rollen min hele tiden, hvor enn jeg ferdes, og er veldig forsiktig med hvordan jeg opptrer.

– Og hva skjer med OneCall den dagen du pensjonerer deg, du er 63 år nå?

– Jeg har ingen umiddelbare planer om å gi meg, men kvir meg for dagen det skjer. OneCall kommer til å bestå, det er en sterk merkevare, men det er nok vanskelig å ta over min rolle som ansikt utad. Så det blir noe annet, men produktet vi selger vil være like bra.

Hemmeligheten bak suksessen

Han har fått det til i en av de mest dynamiske og mest omskiftelige bransjene de siste 20 årene. Tre ganger har OneCall blitt kjøpt opp. Hemmeligheten i Eriksens lederskap mener han er å finne i den genuine og kompromissløse interessen for kunden.

– Jeg er risikovillig, og trives i kaos. Endringer som krever nye løsninger trigger meg. Idealet mitt er få og enkle regler. Og den viktigste regelen handler om kunderelasjon. Kunder som er lojale og fornøyde er det mest lønnsomme som finnes, sier Eriksen.

For det har Eriksen ledet OneCall til toppen av prestisjeprisen, «Norsk Kundebarometer 2011» på tvers av alle bransjer, foruten bransjevinner i kategorien «Mobil» tre år på rad.

– Vi klarer å være personlige i møte med kunden, og de ender opp med å like oss. Litt av årsaken er nok at jeg har vært veldig engasjert i dette helt siden starten – og hele ledergruppen vår har fokus på kundeservice – men også at denne personlige formen og energien har spredt seg til de ansatte. De synes det er gøy å hjelpe kundene, kundene blir fornøyde og til sammen blir det en god sirkel.

Gikk glipp av millioner

Chess og OneCall stod frem i mylderet og har fått æren for at tellerskrittene gikk fra å koste fem kroner til 39 øre. Mens Chess-gründer Idar Vollvik ble fremtredende milliardær, har det vært stille rundt OneCall-gründerens økonomi.

– Veldig mange tror at jeg er steinrik, men det er jeg ikke. Jeg har pusset opp huset fra topp til tå, betalt skatt, og fikset litt på vår hytte utenfor Sandefjord. Det var det jeg fikk gjort for pengene fra salget. Jeg ble ikke rik på dette.

– Det er litt overraskende…?

– Ja, jeg kunne beskyttet mine interesser bedre. Det er lett å være etterpåklok, men jeg burde sikret meg en minsteandel, en utvanningsbeskyttelse i prosessen med overgang fra selvstendig selskap til å slåes sammen. Det gjorde jeg ikke. Jeg er ingen utpreget kremmer, det må jeg være ærlig å si.

– Føler du deg lurt?

– Absolutt ikke. Men jeg har nok vært litt for tilbakeholden. Jeg så ikke for meg at det skulle bli så verdifullt. Hadde jeg skjønt det, hadde jeg nok gjort noen grep mens jeg kunne. Men så plutselig eier man det ikke lenger når det smeller og det ved senere salg blir klart hva merkevaren OneCall er verdt. Jeg hadde aldri fokus på pengene. Jeg er ingen «pengefyr».

– Er det litt bittert?

– Nei! Jeg er ikke vokst opp med mange penger, har aldri hatt veldig mye penger, og det var aldri noe selvstendig mål for meg. Det kan kanskje høres rart ut, men rikdom har aldri drevet meg.

Jeg drives av å skape og bidra. Jeg har vært med å skape 200 arbeidsplasser, som sikkert sysselsetter 200 til i kraft av leveranser og samarbeidspartnere, samtidig som jeg har oppført meg ordentlig. Den gleden og stoltheten kan ikke kjøpes for penger.  Og jeg lider absolutt ingen nød med de pengene jeg har.

Sikrer fremtiden med Optimum

Men for to år siden gjorde OneCall-gründeren grep for å tenke fremover og sikre familien økonomisk for fremtiden. De så etter noen som kunne hjelpe familien å bygge opp ekstra finansiell frihet.

– Vi endte opp hos Optimum etter å ha lest om modellen og selskapet. Vi er ikke noen stor aktør eller plasserer, men blir tatt like godt vare på allikevel, og det liker jeg veldig godt, sier Eriksen.

I Optimum har de nå en mindre finansportefølje, og får råd for den totale økonomisk strategien for Øistein Eriksen og hans familie. Kona Norunn er fast ledsager på møtene.

– Det har vært veldig fint for oss å sette oss ned med noen som kan lage en oppskrift for meg og min familie, som jeg har stor tillit til. Jeg var ute etter investeringer som gir avkastning, uten at jeg må ta kjempestor risiko. Det er en personlig relasjon der vi ser på formue og gjeld, og tenker langsiktig om hvor vi bør plassere og i hvilke tempo, og vi får god rapportering underveis.

– Jeg har også sendt noen av mine beste venner til Optimum. For å si det slik, det er ikke ofte jeg gjør slike anbefalinger.