Eiendomsinvesteringer rammer verdiskapning i Norge

Professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH), Ola Honningdal Grytten, mener at eiendomsinvesteringer må gjøres skattemessig mindre attraktive og investeringer i produserende virksomheter tilsvarende mer attraktive.

– Et forløsende tiltak i en slik sammenheng vil være å åpne for privatpersoner til å etablere investeringskonto for aksjekjøp, med samme skattefordel som bolig. Realisering av gevinster beskattes ikke dersom de reinvesteres, sier Grytten.

Dette synspunktet deler Optimums administrerende direktør, Hans-Petter Angell, fullt ut. Angell mener at en slik endring av skattesystemet kan potensielt kanalisere betydelig større summer mot aksjemarked og næringsliv med behov for omstilling og nyinvesteringer enn de tiltenkte 20 milliardene til Fornybarfondet.

– En aktuell dobbel effekt vil være at dette gir de unge i dag muligheten til bygge opp en likvid, privat pensjons formue. Dette vil uansett bli tvingende nødvendig på et gitt tidspunkt, hvor dagens velferdssamfunn ikke lenger vil være bærekraftig med en aldrende befolkning, sier Grytten.

Angell er bekymret for at Norge har så få  fremsynte og handlekraftige politikere.

– Jeg mener at de hverken evner å se dette, eller evner å beslutte nødvendige tiltak, sier Angell.

Pengene er der

NHH-professoren Grytten peker på at det så absolutt er midler tilgjengelige som heller kunne vært investert i nyskaping og nye arbeidsplasser, gjennom satsing på oppstartsbedrifter.

– Når inflasjonen er omtrent tre prosent og innskuddsrentene ligger stabilt under  en prosent er det ikke mulig å opprettholde kjøpekraften dersom pengene dine står plassert i ordinært bankinnskudd. I dag har nordmenn likevel plassert over tusen milliarder kroner i bankinnskudd. I snitt betyr det at en gjennomsnitts husholdning taper flere tusenlapper årlig ved å ha pengene i banken. Dersom bare en marginal del av de store private bankinnskuddene heller hadde vært kanalisert over i for eksempel aksjemarkedet, så ville det hatt en mye større effekt enn for eksempel etableringen av Fornybarfondet, sier Grytten. I tillegg er for mye kapital plassert i boliger: 

Redd for at boligboblen smeller

– De siste 20 årene har det vært en vedvarende stigning i boligpriser. Dersom ikke tiltak iverksettes, er jeg redd for at den norske boligboblen kan sprekke med et smell. Det ønsker ingen, understreker Grytten. Han legger til at de fleste økonomer er enige om prinsippet om nøytral beskatning av arbeid vs kapital.

– Det har vi dessverre ikke i dag, da bolig er svært gunstig beskattet. Det gir muligheter for spekulasjon, med et opphetet boligmarked som resultat, samtidig som næringsvirksomhet mangler kapital, sier Ola Honningdal Grytten.

Krakk og Kriser

Like før dette Optimum Magasinet gikk i trykken ble også boken ”Krakk og Kriser” gitt ut av Grytten, sammen med økonomiprofessor Arngrim
Hunnes.

I boken dokumenteres det at vi har en boligprisboble dersom det oppstår priser som stiger kontinuerlig. Dette skjer fordi investorer tror at de kan ta ut gevinst ved videresalg på grunn av fortsatt vekst i prisnivå.

Boken beskriver verdens ti største spekulasjonsbobler i historien. De fleste av boblene som beskrives er innen aksje- og boligmarkedet. Hele syv av disse boblene har inntruffet de siste 90 årene av de 370 årene Grytten henter bobler fra. Likevel var verdens største og første spekulasjonsbombe innen tulipaner.