JAKTER MILLIARDPOTENSIALER

- Jeg er helt åpenbart en ”risikoelsker”. Risiko er spennende og jeg søker risiko som gir avkastning. Men, jeg tar ikke risiko for å dø. Jeg tar risiko for å oppnå noe mer.

Etter snart 20 år innen venturekapitalmiljøet regnes Rune Rinnan (54) som nestoren i Norge innen sitt fag. Han vet hva risiko innebærer – i hvert fall når vi snakker om risiko knyttet til investeringer. For i hans tilfelle går investeringene enten til himmelen eller til helvete. Forhåpentligvis til det første, men Rinnan lover ingen himmelferd. Til det har han nok erfaring.

- Jeg kan garantere at vi ikke klarer å skape suksess av alle selskapene vi har i våre porteføljer, men kanskje 1-2-3 i en portefølje som vil kunne gi en superavkastning i fondet. Vi har hatt en ganske høy suksessrate, sier Rinnan og henviser til en skryteliste hvor 8 tidligere investeringer har oppnådd salgsinntekter eller exit-verdier på over en milliard kroner.

Og det er sant. Rinnan har all grunn til å være fornøyd med det han har oppnådd i sitt forretningsmessige liv. Enten man ser på det i kroner og ører, eller i form av at hans arbeid bidrar til samfunnsmessig verdiskapning, arbeidsplasser og styrket innovasjonskraft.

- Jeg er ganske sikker på at om 15-20 år har ett eller flere av selskapene våre nådd milliardnivå i omsetning, lyder det.

Men la oss rykke tilbake til start. Rune Rinnan er født og oppvokst på Oslos vestkant. Han uttaler millioner på østkantvis når det er gode gevinster i sikte og har lengre hår i nakken enn den jevne Oslo Vest borger i hans alder. Han bedyrer dog at han aldri lar håret gro så mye at det blir ”sånn svensk hockey stil”. Rinnan er engasjert, humoristisk og frittalende, og han snakker både folkelig, fort og mye. Veldig mye. Både på innpust og utpust.

Ingen finansmann
Etter siviløkonomstudiet på Handelshøyskolen BI startet Rinnan sin karriere i ABB. Det ble raskt direktørtitler og erfaring fra finans, telecom samt olje og gass. Fra 1993 etablerte han og ledet Televenture og Telenor Venture som ervervet, utviklet og solgte selskaper innenfor telecomsektoren med penger fra Telenor og eksterne investorer. I løpet av sine 18 år i Telenor Venture ble det opprettet 7 investeringsfond hvor over 1.500 bedrifter ble vurdert, og mer enn 150 selskapstransaksjoner gjennomført. Flere av de utviklede selskapene ble også børsnotert enten i Norge eller i utlandet, herunder Eltek, Tandberg, Q-Free og Data Respons. Avkastningen på disse var alt fra god til fenomenal. Mens børsnoteringen av Q-Free gav en avkastning på 44 prosent, gav Tandberg hele 3.800 prosent!

- Å løfte verdien på Tandberg så mye er noe av det morsomste jeg har vært med på. Det var som å bli båret på gullstol, sier Rinnan.

- Genierklæringer skal man imidlertid aldri tro på, Tandberg hadde en formidabel utvikling i ettertid. Men husk, man taper aldri på å ta en god gevinst, humrer Rinnan. I 2010 avrundet Rinnan samarbeidet med Telenor, men videreførte sitt forvaltningsselskap Televenture Management og etablerte investeringsfondene Norsk Innovasjonskapital I, II og III. Det unike med de tre fondene er at de har en fortrinnsrett til å velge selskaper til sine fond hos en rekke forskningsinstitusjoner og innovasjonsmiljøer som hører inn under Kjeller Innovasjon, Bergen Teknologioverføring (BTO) og NTNU Technology Transfer. Kjøp av selskaper blir gjennomført som tingsinnskudd slik at forsknings- og innovasjonsmiljøene ikke ”selger”, men viderefører sitt eierselskap som deleiere i fondene. Modellen sikrer gode inngangsverdier for finansielle investorer samtidig som forsknings- og innovasjonsmiljøene sikres kapital, incentiver og kompetanse til porteføljebedriftene. Selv om Rinnan etter eget utsagn ”lever av å ha på seg den stripete dressen”, og det selv når han går rundt på gulvet i forskningsmiljøene på NTNU, BTO og Kjeller, bedyrer han at han ikke er en finansmann.

- Det er det mange som tror at jeg er, men det stemmer ikke. Jeg er god på å få til samhandling med andre mennesker og utvikle prosesser og skape lønnsomme bedrifter, sier Rinnan.

Avkastning viktig
Totalt består Televenture av Rinnan og fem andre partnere, som Rinnan ifølge ham selv er ”dønn avhengig av”. Partnerne har en god blanding av industri- og finansbakgrunn. I de tre private equity fondene som Televenture forvalter i dag har man plukket ut de selskapene som de tror har størst verdiskapningspotensial, og det er overvekt av teknologibedrifter som har kommet så langt at produktene eller teknologien kommersialiseres.

Den typiske stjerneinvesteringen som inngår i de tre porteføljene er ifølge Rinnan bedrifter med forretningsmodeller hvor man har et betydelig konkurransefortrinn og hvor det ikke er mulig å kopiere produktet eller ideen i overskuelig fremtid. De beste investeringene er i de bedrifter hvor det er stort potensial til å øke salget kortsiktig i de internasjonale markeder. Det er den lønnsomme markedsaksept som teller.

Begrunnelsen fra gründermiljøene og forskningsinstitusjonene for å inngå et samarbeid med Televenture er at Rinnans team vil kunne sikre kapital, utvikle, kommersialisere og realisere eller selge selskapene i en fondsstruktur på bedre måte enn det disse miljøene klarer på egenhånd.

Kapitalen som hentes inn fra eksterne investorer til fondet brukes til å investere videre i de porteføljeselskaper som tilfredsstiller investeringskriteriene.

Rinnan og hans stab har på sin side fokus på at de i tillegg til å drive med verdiskapning, innovasjon og industrialisering skal sikre avkastning ved avhendelse.

- Det er ikke enkelt, og det krever absolutt fokus på verdiskapning med ekstrem disiplin på å levere tilbake avkastning til investor, lyder det.

- Men hvordan vet dere at dette er gründerselskaper som ikke går nedenom og hjem?

- Det vet vi ikke. Selv har jeg gått på trynet flere ganger. Og jeg mener at de som ikke har gått på trynet enda, de kommer til å gjøre det. Suksessoppskriften er at du må tåle å tape.

- Vi skal ikke vinne alle slagene, men vi skal vinne krigen, sier Rinnan.

Private bølgedaler
Rinnan forteller at de må lære av tabbene de gjør for å finne suksessen. Privat har også Rinnan vært innom noen bølgedaler i sitt liv. Han har tre barn med to forskjellige kvinner og er nå på tredje runde i livet når det gjelder kvinner.

- Jeg har både blitt forlatt og jeg har forlatt, men det gjelder å ha psyke, energi, endringsvilje og tilpasningsevne til å reise seg igjen og stå på videre, sier Rinnan.

- Hva har du erfart at er suksessoppskriften innen venture kapital?

- For det første jobber vi aldri operativt. Vi jobber strategisk gjennom styrene, rekrutterer de beste lederne og forankrer mål samt måler lederne på måloppfyllelse.

Videre jobber vi med kapitalisering, fusjoner, finansiering og oppkjøp. Vi ser på forretningsmodellen og teknologiplattformen og vi er opptatt av å jobbe med markedene. Dernest jobber vi med å øke topplinjen med lønnsom vekst, sikre exit-ene og avkastningen. Det siste er viktigst. For vårt mål er å skape den gode pay-back’en over tid. Vi tjener først penger når vi har solgt bedriftene og da går pengene tilbake til eierne, de private investorene og forskningsenhetene, forteller Rinnan med stort tempo og innlevelse. Han sier videre at for å styre selskapene i riktig retning er Televenture svært opptatt av målstyring. Det innebærer at hvert selskap og hver leder har klokkeklare mål, og at det bare er én leder som er ansvarlig for et av målene i selskapet enten det er for budsjetter eller milepæler. Ledelse og unike teknologiplattformer i selskapene er helt avgjørende for å skape resultater. 

- Vi går inn i selskapene og overtar den overordnede styringen, og ønsker å fokusere på de bedriftene som det er mulig og ”lett” å selge. Vi driver med ekstremsport, og vi har en tidshorisont på 5 + 2 år. Vi kan maksimalt strekke oss til 7 år, men det betyr at vi har svinaktig dårlig tid på å lykkes, sier Rinnan.

- Hva vil du si er typiske fallgruver som spolerer suksessen da?

- Det finnes en rekke fallgruver, og de viktigste er at selskapene har dårlige ledere og at de går tom for penger. Hvis jeg måtte velge mellom unik ledelse og unik teknologi ville jeg valgt ledelse. Det er imidlertid viktig å time produktet ut i markedet.

Mange ganger har vi kommet enten for tidlig eller for sent ut i markedet, sier Rinnan og fortsetter med å fortelle at etter å ha vært gjennom en rekke store finanskriser har han lært at det er uhyre viktig aldri å gå tom for likviditet.

- For det er ikke slik at det automatisk kommer noen og hjelper deg. Du må selv ha kontroll over finansene. Og når det gjelder udugelig ledelse så skifter vi ut ledere vi ikke mener fungerer. Det er alle parter innforstått med at vi kan gjøre før vi inngår et samarbeid. Manglende integritet er imidlertid den største fallgruven.

Gærne folk
Rinnan sier at i hans team har de folk til å utfylle ulike posisjoner, mens hans rolle innebærer at han må like blodsmak og like å ta konflikter. For å like det kreves en god porsjon selvtillit. Det har Rinnan. Såpass mye faktisk at han egentlig ikke har noen spesielle forbilder i sitt liv.

- Det er veldig sjelden jeg blir ekstremt imponert, men jeg blir veldig fasinert av gründere og de som virkelig klarer å skape noe nytt med lønnsomhet. De heltene er gjerne litt gærne. De er modigere, de provoserer gjerne folk rundt seg og de har et lettere avstumpet følelsesliv.

Ta for eksempel Jan Chr. Oppsal, Alain Angelil eller Kai Bogen. De har alle spor av herlig galskap og er virkelig flinke.

- Du er ikke litt gal selv da?

- He he… Jeg er helt avhengig av menneskene rundt meg. Verdien av meg alene er ikke høy nok. Jeg er 1,79 meter med et lite Napoleonkompleks, er enebarn og har stadig behov for applaus og anerkjennelse.

Jeg tror folk anser meg for å være fargerik, morsom og provoserende, men i business også målrettet, dominerende og streng, men det er teamet som skaper resultater, sier Rinnan før han må avrunde møtet og haste videre til neste gjøremål på agendaen. For han har jo, som han selv har påpekt, svinaktig dårlig tid på å jakte milliardgevinstene!

Kilde: Norsk Venturekapitalforening